På kjøretøyavdelingen ved Hamar katedralskole har vi god erfaring med bruk av det WEB baserte opplæringsprogrammet Argo som er utviklet av det nederlandske firmaet Electude. Leverandør i Norge er Meca.
Dette programmet er basert på moduler og læreren har unike muligheter til å følge opp elevene individuelt og tilpasse undervisningen til det nivået hver enkelt elev er på. Les mer her: http://www.electude.com/
søndag 24. april 2011
lørdag 23. april 2011
Film fra kjøretøyavdelingen på Katta
Klikk https://sites.google.com/site/vg1tip/vg2-kjoeretoey og se filmen fra kjøretøy!
YFL samling på Hamar 8. april 2011
Fredag 8. april arrangerte Hamargruppa 2 samling på Hamar katedralskole. Vi sitter igjen med inntrykk av at agendaen inneholdt noe som interesserte de fleste. Det virket også som de fleste var imponert over vår fine nye skole som vi er meget stolt av og fornøyd med. Hyggelig med så mange positive tilbakemeldinger!
Vi hadde følgende agenda:
Agenda YFL-samling fredag 8. april 2011
Hamar katedralskole (Katta)
Fra 9.30 Vi samles i TB auditoriet etter hvert som folk ankommer.
Vi har satt fram kaffe og litt å bite i.
10.00 Velkommen v/rektor Stig Johannessen.
10.15 Foredrag om klasseledelsesprosjektet v/Anne Kostøl, Høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark
11.15 15 min pause for å sjekke været og lignende
11.30 Omvisning på skolen. Delt i grupper etter fagområde Tip+kjøretøy / MK / Elektro / SS
12.30 Lunsj i kantina
13.15 Informasjon om prosjekt til fordypning - opplæring i bedrift, samarbeidet mellom kjøretøyavdelingen på Katta, opplæringskontoret for bilbransjen og næringslivet i bilbransjen.
13.45 Demonstrasjon av Electude Argo v/Rune Danielsen fra Meca.
14.45 Avslutning / oppsummering. Evaluering av dagen/refleksjoner.
15.15 God tur hjem!
Vi hadde følgende agenda:
Agenda YFL-samling fredag 8. april 2011
Hamar katedralskole (Katta)
Fra 9.30 Vi samles i TB auditoriet etter hvert som folk ankommer.
Vi har satt fram kaffe og litt å bite i.
10.00 Velkommen v/rektor Stig Johannessen.
10.15 Foredrag om klasseledelsesprosjektet v/Anne Kostøl, Høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark
11.15 15 min pause for å sjekke været og lignende
11.30 Omvisning på skolen. Delt i grupper etter fagområde Tip+kjøretøy / MK / Elektro / SS
12.30 Lunsj i kantina
13.15 Informasjon om prosjekt til fordypning - opplæring i bedrift, samarbeidet mellom kjøretøyavdelingen på Katta, opplæringskontoret for bilbransjen og næringslivet i bilbransjen.
13.45 Demonstrasjon av Electude Argo v/Rune Danielsen fra Meca.
14.45 Avslutning / oppsummering. Evaluering av dagen/refleksjoner.
15.15 God tur hjem!
torsdag 14. oktober 2010
Livsløpsanalyse av blyakkumulatorer
Torsdag 14.10.2010
Skrevet: Bjørn Olav Myren
Kilder: Forlaget fag og Kultur, Batteriretur.no
Livsløpsanalyse av blyakkumulatorer (startbatterier)
Blyakkumulatorer (startbatterier) blir brukt i alle kjøretøyer her i landet. Batteriene er oppbygd i ei kasse av plast med plater av bly gitter og sepratorer, som er opp fylt med batterisyre.
Bly gitterene er laget av bly kalsium legering, der annen hver plate er positiv og negativ, med sepratorer mellom hvert bly gitter. De positive gitterene består av blydioksid(pbo2) og har en brun farge. Mens de negative gitterene består av blysvamp(pb), har en grå farge. Batterisyren består av fortynnet svovelsyre(h2so4), ca 66% vann (h2o) og 34% svovelsyre(so4).
Batteriene blir produsert over hele verden av ulike levrandører, og lages i forskjellige størrelser og fasonger , etter hva slags kjøretøyer dem skal sitte i.
Batteriene blir transpotert med fly, båt og lastebil , i fra fabrikkene til inportører og videre til forhandlere. Batteriene er tørrladet og blir fraktet ut til forhandlerne uten batterisyre. Batteriene blir først fylt med batterisyre når kunden har kjøpt batteriet og får montert det i kjøretøyet.
Batteriene er farlig for menesker, dyr og miljøet, etter som det består av svovelsyre, bly og plast. Og er defor et stort miljø problem. Men det finnes lovpålagte retur ordninger for batteriene. Alle som selger batterier plikter å ta imot de gamle batteriene i retur, når de selger nye. Eller du kan levere dem på gjenvinningen. Derfra blir dem levert til et firme som heter "Batteriretur" som ligger ved Borgenhaugen i Norge. Der blir de demontert og kildesortert, og syre, plast og bly blir resirkulert.
Skrevet: Bjørn Olav Myren
Kilder: Forlaget fag og Kultur, Batteriretur.no
Livsløpsanalyse av blyakkumulatorer (startbatterier)
Blyakkumulatorer (startbatterier) blir brukt i alle kjøretøyer her i landet. Batteriene er oppbygd i ei kasse av plast med plater av bly gitter og sepratorer, som er opp fylt med batterisyre.
Bly gitterene er laget av bly kalsium legering, der annen hver plate er positiv og negativ, med sepratorer mellom hvert bly gitter. De positive gitterene består av blydioksid(pbo2) og har en brun farge. Mens de negative gitterene består av blysvamp(pb), har en grå farge. Batterisyren består av fortynnet svovelsyre(h2so4), ca 66% vann (h2o) og 34% svovelsyre(so4).
Batteriene blir produsert over hele verden av ulike levrandører, og lages i forskjellige størrelser og fasonger , etter hva slags kjøretøyer dem skal sitte i.
Batteriene blir transpotert med fly, båt og lastebil , i fra fabrikkene til inportører og videre til forhandlere. Batteriene er tørrladet og blir fraktet ut til forhandlerne uten batterisyre. Batteriene blir først fylt med batterisyre når kunden har kjøpt batteriet og får montert det i kjøretøyet.
Batteriene er farlig for menesker, dyr og miljøet, etter som det består av svovelsyre, bly og plast. Og er defor et stort miljø problem. Men det finnes lovpålagte retur ordninger for batteriene. Alle som selger batterier plikter å ta imot de gamle batteriene i retur, når de selger nye. Eller du kan levere dem på gjenvinningen. Derfra blir dem levert til et firme som heter "Batteriretur" som ligger ved Borgenhaugen i Norge. Der blir de demontert og kildesortert, og syre, plast og bly blir resirkulert.
tirsdag 12. oktober 2010
Livsløpsanalyse av overflateteknikk
Fra 2010 er det ikke lov og bruke løsemidler i malinger som er til innvendig bruk i skolen,og på nybygg og offentlige bygg,private hjem . HMS er viktig i dette sammen heng pga av att vi ikke får løsemidler i luftveiene.
Nå har Jotun kommet med en ny type maling som heter Sens den er merkett Grønn Svane og den slipper ikke ut noe avgasser,og den avgir ikke gasser når den er påført.Og den er den er den eneste maling som er godkjent av Norges,astma og allergi forbund. Dette er Akryl bassert type maling og vann bassert naturlig vis ,kan brukes på alt innvendige av vegger ,tak og dører listverk .Finnes i 10,15,20 30,40 glans.Malingen er lett og påføre enten med pensel eller rull og sprøyting.I dag bruker jeg dette i praksis i skolesammenheng med elever. Og alt av verktøy for vi rengjort i vann, og da for hvi brukt opp pensler og ruller igjen.
Hilsen Arvid Olsen
Nå har Jotun kommet med en ny type maling som heter Sens den er merkett Grønn Svane og den slipper ikke ut noe avgasser,og den avgir ikke gasser når den er påført.Og den er den er den eneste maling som er godkjent av Norges,astma og allergi forbund. Dette er Akryl bassert type maling og vann bassert naturlig vis ,kan brukes på alt innvendige av vegger ,tak og dører listverk .Finnes i 10,15,20 30,40 glans.Malingen er lett og påføre enten med pensel eller rull og sprøyting.I dag bruker jeg dette i praksis i skolesammenheng med elever. Og alt av verktøy for vi rengjort i vann, og da for hvi brukt opp pensler og ruller igjen.
Hilsen Arvid Olsen
fredag 8. oktober 2010
Livsløpsanalyse av frostvæske basert på Etylenglykol
Skrevet av : Morten Sand
Kilder: www.wikipedia.org , www.Statoil.com , www.shell.no
Gykol er hovedbestandelen i frostvæske, dette er en alkohol med kjemisk formel C2H4(OH)2
I ren form er dette en lukt og fargeløs væske med søtlig smak.
Glykol er svært giftig for mennesker og dyr.
Glykol produseres av eten som er et biprodukt fra oljeproduksjon. Statoil utvinner dette ved sitt anlegg på Kårstø, herifra fraktes det med skip. Vidre foredling og produksjon foregår mange steder over hele verden. Produksjonen består av en kjemisk prosses som ikke har noen negativ påvirkning på miljøet. Transport ut til forbrukere foregår med lastebil.
Glykolen tilsettes små mengder korosjonskindrende og smørende middel. Konsentrert frostvæske har et frysepunkt på ca. -12 grader celsius. Ved bruk på kjøretøy blandes dette konsentratet vanligvis 50% med vann, dette gir et frysepunkt på ca. -36 Grader celcius.
Ved sterke konsentrasjoner er produktet svært giftig og kan virke negativt på plantevekst, det er derfor viktig at væsken samles opp og leveres til gjenvinning. Etter gjenvinning blir det blant annet brukt til avising av fly. Produktet er vannløselig og ved små konsentrasjoner i vann har det liten påvirkning på miljøet.
Kilder: www.wikipedia.org , www.Statoil.com , www.shell.no
Gykol er hovedbestandelen i frostvæske, dette er en alkohol med kjemisk formel C2H4(OH)2
I ren form er dette en lukt og fargeløs væske med søtlig smak.
Glykol er svært giftig for mennesker og dyr.
Glykol produseres av eten som er et biprodukt fra oljeproduksjon. Statoil utvinner dette ved sitt anlegg på Kårstø, herifra fraktes det med skip. Vidre foredling og produksjon foregår mange steder over hele verden. Produksjonen består av en kjemisk prosses som ikke har noen negativ påvirkning på miljøet. Transport ut til forbrukere foregår med lastebil.
Glykolen tilsettes små mengder korosjonskindrende og smørende middel. Konsentrert frostvæske har et frysepunkt på ca. -12 grader celsius. Ved bruk på kjøretøy blandes dette konsentratet vanligvis 50% med vann, dette gir et frysepunkt på ca. -36 Grader celcius.
Ved sterke konsentrasjoner er produktet svært giftig og kan virke negativt på plantevekst, det er derfor viktig at væsken samles opp og leveres til gjenvinning. Etter gjenvinning blir det blant annet brukt til avising av fly. Produktet er vannløselig og ved små konsentrasjoner i vann har det liten påvirkning på miljøet.
Livsløpsanalyse av bildekk
Skrevet av Kaj Morten Teppen.
Utvinning og produksjon av råvarer til bildekk
Dagens bildekk består av en blanding av naturgummi og syntetisk fremstilt gummi. Naturgummien kommer fra tapping av saft fra gummitrær på den sydlige halvkule. Dekkene fremstilles på denne måten for at de skal få sine ønskede egenskaper etter forskjellige bruksforhold. Dekkene inholder også silisiumdioksid (finknust kvarts), sot (kimrøk), oljer (høyaromatiske oljer og/eller lavaromatiske oljer). Dekkene er bygget opp rundt en cord/stamme av stål eller tekstiltråder.
Når det gjelder framstilling av råvarer er det viktig at produsentene stiller strenge krav og tilrettelegger for sine underlevrandører så dette kan gjøres så miljøvennlig som mulig. Dette er ekstra viktig da råvarene gjerne kommer fra deler av verden hvor kontrollen ikke er like streng som i vår del av verden.
Produksjon av bildekk
Produksjonen av bildekk foregår ved at de forskjellige råvarene blandes sammen under oppvarming. Dette kalles vulkanisering. Her blir blandt annet svovel tilsatt for å forandre bindingene i molekylene, og gjør gummien mer elastisk og slitesterk. Det blir også iblandet oljer, for å få de rette egenskapene til gummiblandingen. Når det gjelder oljer i gummiblandingen så brukes høyaromatiske oljer og/eller lavaromatiske oljer. Høyaromatiske oljer er restprodukter fra oljeindustrien. Disse innholder PAH-emner (polyaromatsike hydrokarbonforbindelser). Dette er giftige og kreftfremkallende stoffer. Lavaromatiske oljer, eksempelvis rapsolje, inneholder mindre enn 3% PAH-emner. Dette gjør at oljene ikke lenger er helseskadelige, ifølge forskingsresultater.
Det er energikrevende å produsere bildekk. Det er derfor viktig at produksjonen forgår med minst mulig bruk av ikke-fornybar energi. Eventuelle biproduker fra produksjonen må håndteres forsvarlig og i størst mulig grad utnyttes /gjenvinnes.
Transport og ditribusjon av bildekk
Når det gjelder distribusjon av bildekk så er ikke emballasje nødvendig og det blir heller ikke benyttet i noe utstrekning. Transport av bildekk foregår vanligvis i containere fra fabrikk til mellomlagre, eller direkte fra fabrikk ut til importør. Fra importør transporteres dekkene videre ut til lokale forhandlere. Det skjer med lokal logistikk. Flere produsenter har fabrikker på flere kontinenter, som kan begrense transport noe. Andre har lang transportveg til de forskjellige markedene.
Markedføing og salg av bildekk
Når det gjelder markedsføring, så har de fleste kjente merkene en "grønn" serie med bildekk. Dette gjenspeiler i stor grad dekkets egenskaper og innvirkning på bilens drivstoffforbruk, men sier lite om selve produksjonen av bildekket. Enkelte merker, feks. Nokian Tyres, har lagt stor vekt på prinsippet om en bærekrafig utvikling og gjenspeiler dette i sin markedsføring i form av mye informasjon om sin produksjon til forbruker.
Bilførers bruk og forlenget bruk av bildekk
Ved valg av bildekk er det ut i fra et miljøperspektiv i utgangspunktet lurt å tenke kortreist produksjon, selv om dette ikke er noen garanti for at utslippene er lave i forbindelse med produksjon og transport.
Det er viktig å velge et bildekk som er produsert uten bruk av høyaromatiske oljer, da dette er stoffer som er skadelige både under produksjon og under bruk. Når dekket slites ned kommer disse stoffene ut i naturen, og føres så videre til levende organismer.
Med tanke på miljøet er det viktig å velge bildekk med lav rullemotstand. Dette har stor betydning for bilens drivstofforbruk og utslipp over mange år og kilometer. Riktig bruk er også viktig. Ved feil i bilen hjuloppheng, kjøring med feil lufttrykk og aggressiv kjøring vil dekkene oppnå en betydelig kortere levetid, samt at bilens drivstofforbruk vil øke. Ved riktig valg av dekk kan drivstofforbruket reduseres med 0,3-0,5 liter pr 100 kilometer, og riktig luftrykk kan gi mange tusen kilometers lengre levetid.
Det er også viktig med riktige dekk av god kvalitet og tilstand med tanke på sikkerhet for fører og passasjerer, og andre som ferdes på våre veier. Støy fra bildekk er også en faktor som mange tar med i vurderingen når de skal kjøpe seg dekk, og som har betydning i forhold til støyforurensning.
Avhending av utslitte/defekte bildekk
For inntil få år siden var gamle dekk et problemavfall, i og med at gummi pga. sin struktur ikke kan resirkuleres. Det ble innført tiltak, og Norsk Dekkretur AS tar i dag hånd om utskiftede bildekk. Siden gjenvinningsavgiften inngår i bildekkprisen, så kan utskiftede bildekk leveres kostnadsfritt etter bruk. Det er mange som tar i mot brukte bildekk, feks forhandlere og gjenvinningsstasjoner.
Det har nå kommet løsninger som gjør at råvarene i bildekk kan brukes til andre formål. Eksempelvis kan noen bildekk regumieres/eksporteres og brukes videre. Andre bruksområder er sprengningsmatter, fendre og lekeapparater. Nedkvernede dekk brukes også i støyvoller, asfaltproduksjon, granuleres og brukes som underlag feks på idrettsplasser, og brukes til energi. 1 tonn bildekk tilsvarer 0,7 tonn fyringsolje, som igjen tilsvarer 1 tonn kull.
Norge er i dag et foregangsland når det gjelder gjenvinng av bildekk, mer enn 95% gjenvinnes.
Kildereferanser:
Larsson Sven og Ohlsson Anders (2007). Bilteknikk Karosseri, understell og bremser.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
http://www.conti-online.com/ (sitert 08.10.2010)
http://www.dekkretur.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.klif.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.michelin.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.nokiantyres.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.ragnsells.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.wikipedia.org/ (sitert 08.10.2010)
Utvinning og produksjon av råvarer til bildekk
Dagens bildekk består av en blanding av naturgummi og syntetisk fremstilt gummi. Naturgummien kommer fra tapping av saft fra gummitrær på den sydlige halvkule. Dekkene fremstilles på denne måten for at de skal få sine ønskede egenskaper etter forskjellige bruksforhold. Dekkene inholder også silisiumdioksid (finknust kvarts), sot (kimrøk), oljer (høyaromatiske oljer og/eller lavaromatiske oljer). Dekkene er bygget opp rundt en cord/stamme av stål eller tekstiltråder.
Når det gjelder framstilling av råvarer er det viktig at produsentene stiller strenge krav og tilrettelegger for sine underlevrandører så dette kan gjøres så miljøvennlig som mulig. Dette er ekstra viktig da råvarene gjerne kommer fra deler av verden hvor kontrollen ikke er like streng som i vår del av verden.
Produksjon av bildekk
Produksjonen av bildekk foregår ved at de forskjellige råvarene blandes sammen under oppvarming. Dette kalles vulkanisering. Her blir blandt annet svovel tilsatt for å forandre bindingene i molekylene, og gjør gummien mer elastisk og slitesterk. Det blir også iblandet oljer, for å få de rette egenskapene til gummiblandingen. Når det gjelder oljer i gummiblandingen så brukes høyaromatiske oljer og/eller lavaromatiske oljer. Høyaromatiske oljer er restprodukter fra oljeindustrien. Disse innholder PAH-emner (polyaromatsike hydrokarbonforbindelser). Dette er giftige og kreftfremkallende stoffer. Lavaromatiske oljer, eksempelvis rapsolje, inneholder mindre enn 3% PAH-emner. Dette gjør at oljene ikke lenger er helseskadelige, ifølge forskingsresultater.
Det er energikrevende å produsere bildekk. Det er derfor viktig at produksjonen forgår med minst mulig bruk av ikke-fornybar energi. Eventuelle biproduker fra produksjonen må håndteres forsvarlig og i størst mulig grad utnyttes /gjenvinnes.
Transport og ditribusjon av bildekk
Når det gjelder distribusjon av bildekk så er ikke emballasje nødvendig og det blir heller ikke benyttet i noe utstrekning. Transport av bildekk foregår vanligvis i containere fra fabrikk til mellomlagre, eller direkte fra fabrikk ut til importør. Fra importør transporteres dekkene videre ut til lokale forhandlere. Det skjer med lokal logistikk. Flere produsenter har fabrikker på flere kontinenter, som kan begrense transport noe. Andre har lang transportveg til de forskjellige markedene.
Markedføing og salg av bildekk
Når det gjelder markedsføring, så har de fleste kjente merkene en "grønn" serie med bildekk. Dette gjenspeiler i stor grad dekkets egenskaper og innvirkning på bilens drivstoffforbruk, men sier lite om selve produksjonen av bildekket. Enkelte merker, feks. Nokian Tyres, har lagt stor vekt på prinsippet om en bærekrafig utvikling og gjenspeiler dette i sin markedsføring i form av mye informasjon om sin produksjon til forbruker.
Bilførers bruk og forlenget bruk av bildekk
Ved valg av bildekk er det ut i fra et miljøperspektiv i utgangspunktet lurt å tenke kortreist produksjon, selv om dette ikke er noen garanti for at utslippene er lave i forbindelse med produksjon og transport.
Det er viktig å velge et bildekk som er produsert uten bruk av høyaromatiske oljer, da dette er stoffer som er skadelige både under produksjon og under bruk. Når dekket slites ned kommer disse stoffene ut i naturen, og føres så videre til levende organismer.
Med tanke på miljøet er det viktig å velge bildekk med lav rullemotstand. Dette har stor betydning for bilens drivstofforbruk og utslipp over mange år og kilometer. Riktig bruk er også viktig. Ved feil i bilen hjuloppheng, kjøring med feil lufttrykk og aggressiv kjøring vil dekkene oppnå en betydelig kortere levetid, samt at bilens drivstofforbruk vil øke. Ved riktig valg av dekk kan drivstofforbruket reduseres med 0,3-0,5 liter pr 100 kilometer, og riktig luftrykk kan gi mange tusen kilometers lengre levetid.
Det er også viktig med riktige dekk av god kvalitet og tilstand med tanke på sikkerhet for fører og passasjerer, og andre som ferdes på våre veier. Støy fra bildekk er også en faktor som mange tar med i vurderingen når de skal kjøpe seg dekk, og som har betydning i forhold til støyforurensning.
Avhending av utslitte/defekte bildekk
For inntil få år siden var gamle dekk et problemavfall, i og med at gummi pga. sin struktur ikke kan resirkuleres. Det ble innført tiltak, og Norsk Dekkretur AS tar i dag hånd om utskiftede bildekk. Siden gjenvinningsavgiften inngår i bildekkprisen, så kan utskiftede bildekk leveres kostnadsfritt etter bruk. Det er mange som tar i mot brukte bildekk, feks forhandlere og gjenvinningsstasjoner.
Det har nå kommet løsninger som gjør at råvarene i bildekk kan brukes til andre formål. Eksempelvis kan noen bildekk regumieres/eksporteres og brukes videre. Andre bruksområder er sprengningsmatter, fendre og lekeapparater. Nedkvernede dekk brukes også i støyvoller, asfaltproduksjon, granuleres og brukes som underlag feks på idrettsplasser, og brukes til energi. 1 tonn bildekk tilsvarer 0,7 tonn fyringsolje, som igjen tilsvarer 1 tonn kull.
Norge er i dag et foregangsland når det gjelder gjenvinng av bildekk, mer enn 95% gjenvinnes.
Illustrasjon av anvendelse av kasserte dekk i Norge i 2008 . Hentet fra Ragn-Sells nettside.
Kildereferanser:
Larsson Sven og Ohlsson Anders (2007). Bilteknikk Karosseri, understell og bremser.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
http://www.conti-online.com/ (sitert 08.10.2010)
http://www.dekkretur.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.klif.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.michelin.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.nokiantyres.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.ragnsells.no/ (sitert 08.10.2010)
http://www.wikipedia.org/ (sitert 08.10.2010)
Abonner på:
Innlegg (Atom)